Välfärdens osäkra framtid

Den norska tankesmedjan Civitas ekonom Mathilde Fasting publicerade nyligen en bok om den norska välfärdsstatens osäkra framtid. Nu har hon återkommit i en artikel i Aftenposten till detta tema men nu med en aktuell utgångspunkt:

Forskerne Erling Holmøy og Birger Strøm i Statistisk sentralbyå har i siste utgave av tidsskriftet Samfunnsøkonomen vist hva denne langt mer realistiske utviklingen betyr for fritid, forbruk og skatt. Her forutsettes det at arbeidsinnsatsen fortsetter å synke og en årlig vekst i kvaliteten på offentlige helse- og omsorgstjenester på én prosent – noe som er lavere enn den veksten vi hittil har hatt. Holmøy og Strøms nye beregninger viser at den demografiske utviklingen med flere eldre i forhold til arbeidsstyrken gradvis vil øke budsjettunderskuddet. I 2060 kommer underskuddet opp i 23,8 prosent av Fastlands-BNP, og det fortsetter å stige i årene etterpå.

For å sette disse tallene i perspektiv: Dagens skattenivå utgjør om lag 45 prosent av Fastlands-BNP. Holmøy og Strøm anslår at dersom underskuddet i 2060 skal dekkes inn bare ved økt skatt på husholdningene, må den gjennomsnittlige skattesatsen på husholdningene (inkl. arbeidsgiveravgiften) mer enn dobles etter 2025, til 63 prosent. Holmøy og Strøm har da forutsatt at handlingsregelen følges, og at beskatningen av husholdningene først reduseres med nær 20 prosent, fra 37 til 30 prosent frem mot 2025. Hvis man ikke først reduserer skattenivået, men beholder dagens nivå, vil det gjennomsnittlige skattenivået nå 70 prosent i 2060.

Med tanke på att Norge idag är världens rikaste land undrar man hur motsvarande kalkyl skulle se ut för Sverige…

Aftenposten